Regler for kortspillet Five Hundred

Five Hundred er et stikkspill der du først melder hvor mange stikk laget ditt skal ta og hvilken sort som skal være trumf, og deretter må holde løftet. Det er best med fire spillere i to faste par, med makkerne overfor hverandre, og et helt spill går til noen når 500 poeng.

Spillet ble laget i USA rundt 1900 og markedsført av United States Playing Card Company, som ga ut både kortstokk og regler i 1904. I dag er det nasjonalspillet i Australia. Meldingene minner om bridge, men de tar en kvart time å lære.

En runde har tre deler: meldingen, byttet med katten, og ti stikk. Tre ting gjør spillet til sitt eget: jokeren er høyeste trumf, knektene er sterkere enn essene i trumf, og den som vinner meldingen får bytte tre kort med katten. På norsk kalles spillet også Fem hundre.

En egen stokk på 43 kort, som du lager fra en vanlig stokk: ta ut alle 2-ere og 3-ere, og de to sorte 4-erne. Legg til én joker.

Da har hjerter og ruter ess ned til 4, mens spar og kløver bare går ned til 5. Er noen vant til å ta ut ♠️4 og ♦️4 i stedet, går det like bra, så lenge det blir 43 kort og 13 trumfkort i sorten som meldes.

Jokeren kalles ofte fuglen, siden australske Five Hundred-stokker viser en latterfugl der andre stokker har en narr. Papir og blyant må dere også ha, for poengene svinger i store sprang og kan gå i minus.

I sortene som ikke er trumf, går rekkefølgen som vanlig: ess høyest, så konge, dame, knekt, 10 og nedover.

I trumf bytter knektene plass. Jokeren er høyest, deretter knekten i trumfsorten, kalt høyre bower, og så knekten i den andre sorten med samme farge, kalt venstre bower. Venstre bower regnes som trumf resten av runden.

Er ♥️ trumf, ser trumfen slik ut: joker, ♥️Kn, ♦️Kn, ♥️E, ♥️K, ♥️D, ♥️10, ♥️9 og videre ned til ♥️4. Ruter har nå ingen knekt, siden ♦️Kn er lånt bort, og går ess, konge, dame, 10 og nedover.

I grand, altså uten trumf, rangeres alle sortene helt vanlig, og jokeren har egne regler.

Første giver velges tilfeldig, og giveturen går med klokka. Alle får ti kort, og tre kort legges skjult midt på bordet. De tre kalles katten, eller enka.

Giver deler i puljer: tre kort til hver, ett til katten, fire til hver, ett til katten, tre til hver og til slutt ett til katten. Da er alle 43 kortene ute.

Katten røres ikke før meldingen er over. Den som vinner meldingen, tar opp alle tre kortene uten å vise dem, og legger så tre kort skjult i stedet. De tre kan godt være kort som nettopp kom opp fra katten.

Spilleren til venstre for giver melder først, og så går det med klokka. Du kan melde eller passe, og har du passet én gang, er du ute av meldingen.

• Et antall stikk og en trumfsort, minst seks: "åtte ruter" lover at du og makkeren tar minst åtte stikk med ruter som trumf.
• Et antall stikk i grand, altså uten trumf, minst seks.
• Misère: du lover å tape alle ti stikkene, og du spiller alene mens makkeren legger kortene ned.
• Åpen misère: samme løfte, men etter første stikk legger du hånden din åpent på bordet.

Hver melding må være høyere enn den forrige. Flere stikk er alltid høyere. Med like mange stikk rangerer sortene slik, fra lavest: spar, kløver, ruter, hjerter, og grand er høyest av alle. Laveste melding er derfor seks spar og høyeste er ti grand.

Misère ligger mellom alle sjumeldinger og alle åttemeldinger, og kan bare meldes etter at noen har meldt sju. Åpen misère ligger mellom ti ruter og ti hjerter, men den kan meldes når som helst, også som første melding.

Melder alle fire pass, legges kortene bort og neste spiller gir.

Verdien på hver melding følger en fast tabell, kalt Avondale-skjemaet, som kom i 1906.

Misère er verdt 250 poeng og åpen misère 500. Ti hjerter er verdt akkurat 500, så én melding brakt hjem kan avgjøre hele spillet.

Den som vant meldingen bytter med katten og spiller ut til første stikk. Du må følge sorten som ble spilt ut hvis du kan. Har du ikke sorten, kan du legge hva du vil, også trumf.

Stikket går til høyeste trumf i det, eller til høyeste kort i sorten som ble spilt ut hvis ingen trumfet. Den som tar stikket, spiller ut til neste. Slik fortsetter det til alle ti stikkene er tatt.

Husk at jokeren og venstre bower hører til trumfen. Er ♥️ trumf og noen spiller ut ♦️E, kan du ikke legge ♦️Kn som ruter. Den er trumf nå, og du får bare bruke den når du er tom for ruter, eller når det er du som spiller ut.

I misère legger makkeren til melderen kortene sine ned og deltar ikke. I åpen misère snur melderen hånden opp etter første stikk og spiller resten åpent.

Uten trumf trengs egne regler, for jokeren hører ikke hjemme i noen sort. Melderen kan velge hvilken sort jokeren skal tilhøre, men det må sies før første kort spilles ut. Da er jokeren rett og slett det høyeste kortet i den sorten.

Sier melderen ingenting, eller har en annen spiller jokeren, hører den ikke til noen sort. Den er da det høyeste kortet i stokken og tar alltid stikket, men du får ikke spille den fritt.

• Har noen annen spilt ut, kan du bare legge jokeren når du er tom for sorten som ble spilt ut.
• I misère må du legge jokeren når du er tom for sorten. I grand kan du kaste et annet kort i stedet og spare jokeren.
• Du kan spille ut jokeren og si hvilken sort de andre skal følge, så lenge den sorten ikke har vært spilt ut før.
• Når alle fire sortene har vært spilt ut, er det ikke lov å spille ut jokeren, bortsett fra til siste stikk.

Melder du misère og sitter med jokeren uten å ha valgt en sort til den, er kontrakten tapt. Jokeren vinner stikket den legges i, og da har du tatt et stikk.

Tar melderlaget minst så mange stikk som lovet, får de verdien fra tabellen. Motstanderne får 10 poeng for hvert stikk de selv tok, uansett hvordan det går med kontrakten.

Stikk ut over meldingen gir ingenting, med ett unntak: tar melderlaget alle ti, er det slam, og da får de 250 poeng hvis meldingen var verdt mindre.

Klarer de det ikke, trekkes hele verdien fra. Melder du åtte hjerter og tar sju stikk, mister du 300 poeng, og motstanderne skriver opp 30 for sine tre stikk.

I misère får melderen 250 eller 500 for å tape alle stikk, og like mye i minus for å ta ett eneste. Motstanderne får ingenting av de poengene.

Spillet er slutt når et lag når 500 poeng eller mer ved å vinne en melding de selv har gjort. Å krype over 500 på stikkpoengene motstanderne deler ut, holder ikke. Da spilles det videre til noen vinner på egen melding.

Det finnes en annen vei ut. Kommer et lag ned på minus 500 eller lavere, har de tapt spillet. Australierne kaller det å gå ut baklengs, eller ut bakdøra.

Begge lag jager altså 500 forfra, mens laget som har meldt for høyt et par ganger, har en avgrunn i ryggen.

Alle får ti kort og katten er alltid tre kort, så stokken endrer størrelse med antallet spillere. Er dere tre eller fem, spilles det uten faste par, og hver spiller har sin egen poengsum.

Med tre spillere brukes 33 kort, ess ned til 7 i hver sort pluss joker. Den som vinner meldingen spiller alene, og de to andre er et lag den runden.

Med fem spillere brukes hele stokken på 52 kort pluss joker. Den som vinner meldingen kan velge å spille alene mot fire, eller kalle inn en makker: etter byttet med katten nevner du et bestemt kort, og den som har det, er makkeren din. Han sier ingenting, så de andre skjønner det først når kortet dukker opp. Jokeren og de to trumfknektene kan ikke kalles. Med makker deler dere poengene, både i pluss og i minus. Misère spilles alltid alene.

Med seks spillere er det to lag på tre, med makkerne annenhver rundt bordet, og det brukes en spesialstokk på 63 kort med 11-ere og 12-ere i alle sorter og 13-ere i de røde.

Tell de tre toppkortene i trumf før du melder. Jokeren og begge bowerne er tre stikk ingen kan ta fra deg, og det er halve veien til seks. En trumf som bare er ledet av ess, er svakere enn den ser ut.

Katten er verdt mer enn tre kort, siden du også får kaste tre du ikke vil ha. En hånd med to korte sorter blir ofte mye bedre etter byttet, så regn med det før du bestemmer om du skal by ett hakk høyere.

Meld heller ruter enn spar når hånden er like god i begge. Hvert hakk oppover er 40 poeng, og de summerer seg over et spill til 500.

Er du motspiller, tell stikkene dine. Hvert stikk er 10 poeng selv om melderen vinner kontrakten, og tre stikk i hver runde blir 30 poeng du får uten å melde noe. Det er ofte de poengene som avgjør.

Misère ser lettere ut enn den er verdt. Ett høyt kort i en lang sort er nok til å velte kontrakten, og 250 i minus tar lang tid å hente inn.

Det finnes ingen offisielle regler alle er enige om, så bli enige før første kort deles ut. Uenighetene samler seg om jokeren, meldingen og misère.

Noen lar deg ikke velge sort til jokeren i grand i det hele tatt. Noen forbyr å bruke jokeren mot en sort du tidligere har kastet av deg i, siden du da har vist at du er tom. Noen lar deg spille ut jokeren til hvilket som helst stikk og kalle hvilken sort du vil.

I meldingen spiller noen at du kan melde igjen etter å ha passet, og at runden er over først når tre passer etter hverandre. Noen lar den som vant meldingen heve seg selv når alle andre har passet.

Misère er lett å vinne for det den er verdt, så noen forbyr den helt, og andre krever at det er meldt åtte før åpen misère er lovlig.

I Norge finnes en variant for tre til fem spillere uten makker, med en annen rangering av sortene: kløver lavest, så ruter, hjerter, spar, og grand høyest. Poengtabellen der starter på 20 for seks kløver og øker med 10 per sort, mens ti grand er verdt 500.

Med en stokk på 45 kort blir 4-erne liggende, og katten får fem kort. Bruker dere to jokere, slår den sorte den røde.

Liker du stikkspill, er Whist og Bondebridge gode naboer, og 500 er samlespillet med samme tall i navnet.

Navnet kommer fra målet: det første laget som når 500 poeng, vinner. Tallet henger også sammen med poengtabellen, der den høyeste vanlige sortmeldingen, ti hjerter, er verdt akkurat 500.

Én stor melding brakt hjem kan altså i teorien avgjøre spillet på én runde. På norsk brukes både Five Hundred og Fem hundre om spillet.

Nei. Five Hundred er stikkspillet som beskrives her, med melding, trumf, katt og joker. To helt ulike spill deler tallet.

Det andre er 500, et samlespill i rummy-familien der du legger ut grupper og sekvenser og får poeng for kortene du får ned på bordet. Begge går til 500 poeng, og det er hele slektskapet.

Nei. Misère kan bare meldes etter at noen har meldt sju stikk. Er det bare meldt seks, eller ingenting i det hele tatt, må du enten melde et antall stikk selv eller passe.

Åpen misère er unntaket. Den ligger mellom ti ruter og ti hjerter i verdi, men du kan melde den når som helst, også som aller første melding. Noen bord krever likevel at det er meldt åtte først, så spør før dere begynner.

Reglene beskriver Five Hundred for fire spillere i to faste par, slik spillet spilles i Australia: 43 kort, joker som høyeste trumf, katt på tre kort, meldinger fra seks spar til ti grand, og Avondale-tabellen fra 1906. Spillet går til 500 poeng, og minus 500 taper. Versjonene for tre, fem og seks spillere og den norske poengtabellen står i egne avsnitt.