Regler for kortspillet Piquet

Piquet er et kortspill for nøyaktig to spillere, og et av de eldste som fortsatt spilles. Dere bruker en stokk på 32 kort og spiller seks giv. Den som har flest poeng når den sjette given er ferdig, vinner partiet.

Hver giv har fire deler som alltid kommer i samme rekkefølge. Dere bytter kort med talongen, melder kombinasjonene dere har på hånden, spiller tolv stikk, og gjør så opp. Poengene kommer litt om gangen, og det er skikk å si den løpende summen sin høyt underveis.

Piquet tar en kveld å lære skikkelig. Til gjengjeld vet du mot slutten av en giv nesten nøyaktig hvilke kort motstanderen sitter med, og da handler stikkspillet om å regne framfor å gjette. Spillet nevnes i franske kilder allerede i 1535, den gangen under navnet Cent, og navnet Piquet dukker opp i 1585.

• En kortstokk uten jokere og uten kortene fra 2 til 6, altså 32 kort
• To spillere
• Penn og papir

Stokken kalles en piquetstokk, og du lager den på et halvminutt: ta ut jokerne og alt fra 2 til 6. Igjen står 7, 8, 9, 10, knekt, dame, konge og ess i hver sort.

Poengene skrives opp etter hver giv. Underveis holder dere summen i hodet og sier den høyt, så begge vet hvor de står. Et helt parti på seks giv tar 30 til 60 minutter.

Kortene rangerer likt i alle fire sorter, fra høyest til lavest: ess, konge, dame, knekt, 10, 9, 8, 7.

Det finnes ingen trumf i Piquet. Et stikk vinnes alltid av det høyeste kortet i sorten som ble spilt ut.

Kortene har i tillegg en pålydende verdi som brukes ett eneste sted: når begge har like mange kort i sin lengste sort og meldingen point skal avgjøres. Da teller ess 11, konge, dame og knekt 10 hver, og resten sin egen verdi. ♠️A ♠️K ♠️Q ♠️J ♠️10 er dermed verdt 51, mens ♣️K ♣️Q ♣️J ♣️10 ♣️9 er verdt 49.

Trekk et kort hver før første giv. Den som får det høyeste, velger hvem som deler først, og bør velge seg selv.

Giver deler tolv kort til hver, to eller tre om gangen. Bestem hvilket av de to dere bruker før første giv, og hold dere til det ut partiet. De åtte kortene som blir igjen, legges med baksiden opp midt på bordet. Det er talongen, og den skal ligge som to atskilte bunker: fem kort øverst og tre kort under.

Giver kalles yngre hånd. Motstanderen kalles eldre hånd og har fordelen i given, for eldre hånd bytter flest kort, melder først og spiller ut til første stikk. Givingen bytter for hver giv, så begge får tre giv som eldre hånd.

Og der har du grunnen til at du vil dele først. Deler du i giv 1, 3 og 5, er du eldre hånd i giv 2, 4 og 6. Den sjette given er den som avgjør partiet, og da vil du sitte med fordelen.

Får du en hånd uten et eneste billedkort, altså uten knekt, dame og konge, har du carte blanche og scorer 10 poeng. Det skjer sjelden, og det er de eneste poengene som deles ut før kortbyttet.

Si fra med en gang du ser det, og bevis det ved å legge kortene raskt opp på bordet. Er du eldre hånd, viser du dem straks. Er du yngre hånd, sier du fra straks, men venter med å vise til eldre hånd er ferdig med å bytte. Ellers ville eldre hånd visst hva du sitter med før kastekortene ble valgt.

Carte blanche telles først av alt når det skal avgjøres om noen har fått repique.

Nå bytter dere kort med talongen, og eldre hånd begynner.

• Eldre hånd legger fra seg minst ett og høyst fem kort med baksiden opp, og trekker like mange fra bunken på fem. Byttet er ikke frivillig, minst ett kort må ut.
• Yngre hånd gjør det samme etterpå, med minst ett kort og høyst så mange som ligger igjen i talongen. Tok eldre hånd alle fem, er det tre igjen.
• Skal du bytte færre enn du har lov til, må du si det før du trekker.

Lar du kort ligge, får du likevel se dem, men reglene er ulike for de to. Eldre hånd som bytter tre, får kikke på de to siste av sine fem alene. Yngre hånd som lar kort ligge, kan snu dem opp for begge etter at eldre hånd har spilt ut til første stikk.

Legg kastekortene dine ved siden av deg på bordet. Du får se på dem når som helst i given, og det er verdt å gjøre, for det er lett å glemme hva du kvittet deg med.

I praksis bytter eldre hånd nesten alltid fem. Fem nye kort er mer verdt enn å redde et ess på siden, og lar du kort ligge, gir du yngre hånd flere å velge mellom.

Etter byttet melder dere det dere har på hånden. Det er tre kategorier, og de tas alltid i denne rekkefølgen.

Point er den lengste sorten din. Har du fem kort i spar og færre i de andre sortene, melder du "point på fem". Den som vinner kategorien, scorer ett poeng per kort, altså 5.

Sekvens er tre eller flere kort på rad i samme sort. Navnene er franske, og poengene tar et kraftig hopp mellom fire og fem kort:

Sett er tre eller fire kort med samme verdi, men bare fra 10 og oppover. Tre like er en trio og gir 3 poeng, fire like er en quatorze og gir 14. Tre eller fire niere, åttere eller sjuere teller ikke i det hele tatt.

Eldre hånd melder først i hver kategori, og yngre hånd svarer med ett av tre ord.

• "Bra" betyr at eldre hånd har den beste og får score for den.
• "Ikke bra" betyr at yngre hånd har en bedre, og da er det yngre hånd som scorer i kategorien.
• "Likt" betyr at de er like lange. Da må eldre hånd si mer: pålydende verdi på point, høyeste kort på sekvens. Er de fortsatt like, scorer ingen av dere.

En kategori vinnes helt eller ikke i det hele tatt. Den som har den beste sekvensen, scorer også for alle sine andre sekvenser, og motstanderen får null for sekvens uansett hva som ligger på hånden. Det samme gjelder sett.

Eksempel: du har en quint i spar og en tierce i hjerter. Motstanderen har en quart i ruter og en tierce i kløver. Quinten er lengst, så du scorer 15 for quinten og 3 for tiercen, til sammen 18. Motstanderen scorer null, selv om quarten alene ville vært verdt 4.

Ved lik lengde avgjør det høyeste kortet en sekvens, så ♠️A ♠️K ♠️Q slår ♥️K ♥️Q ♥️J. En quatorze slår alltid en trio, og mellom to like store sett vinner det høyeste: fire ess slår fire konger. To sett kan aldri bli helt like, så der blir det aldri uavgjort.

Du er ikke nødt til å melde noe som helst. Å holde en kombinasjon skjult kalles å synke den. Du gir fra deg poengene, men motstanderen får da vite mindre om hva du har igjen til stikkspillet.

To bonuser kan slå inn når den ene spilleren feier meldingene og den andre ikke får scoret i det hele tatt.

Repique gir 60 poeng ekstra. Du får den når du kommer til 30 poeng på meldinger alene, før motstanderen har scoret noe på meldinger.

Pique gir 30 poeng ekstra. Du får den når du kommer til 30 poeng på meldinger og stikk til sammen, før motstanderen har scoret noe. Bare eldre hånd kan få pique, for eldre hånd har alltid fått minst det ene poenget for utspillet før yngre hånd får ført sine egne poeng.

Om bonusen slår inn, avgjøres av rekkefølgen poengene telles i, og den er fast:

1. Carte blanche
2. Point
3. Sekvenser
4. Quatorzer og trioer
5. Poeng i stikkspillet

Eksempel: yngre hånd har ♠️K ♠️Q ♠️J ♠️10 ♠️9 og ♥️K ♥️Q ♥️J ♥️10 ♥️9. Det gir point på fem for 5 poeng og to quinter for 15 hver. Eldre hånd har fire ess, en quatorze til 14 poeng, men ingen sort lengre enn fire kort. Yngre hånd vinner både point og sekvens og står på 35 når settene skal telles. Sett kommer sist, så eldre hånd har fortsatt ikke scoret noe, og yngre hånd får repique. Meldingene ga 95 poeng i stedet for 35.

Rekkefølgen kan like gjerne ta bonusen fra deg. Scorer du 30 på sekvenser og sett, men motstanderen har det beste pointet, får du ingen repique. Point telles før sekvenser, så motstanderen kom først.

Uavgjort i en kategori teller ikke som at motstanderen har scoret, og stopper derfor ingen av bonusene. Begge kan du ikke få i samme giv. Har du fått repique, er pique uaktuell. Og de 10 poengene for flest stikk og de 40 for capot teller aldri med mot pique, uansett hvor tidlig de er sikret.

Eldre hånd spiller ut til første stikk. Du må følge sorten hvis du kan, og har du ingen kort igjen i sorten, kaster du hva du vil. Høyeste kort i utspillssorten tar stikket, og den som tar det, spiller ut til neste. Begge får se gjennom stikkene som allerede er tatt, når som helst.

Poengene er små og mange:

• 1 poeng hver gang du spiller ut et kort
• 1 poeng når du tar et stikk motstanderen spilte ut til
• 1 poeng ekstra for det siste stikket

Legg merke til at du ikke får noe for å ta et stikk du selv spilte ut til. Der har du allerede fått poenget for utspillet.

Det finnes en enklere måte å telle på som gir nøyaktig samme sum. Eldre hånd starter på 1 for det aller første utspillet. Deretter er hvert stikk du tar verdt 1 poeng hvis du spilte ut til det, og 2 hvis motstanderen gjorde det. Legg stikkene til 1 poeng med baksiden opp foran deg og stikkene til 2 poeng med billedsiden opp, så kan dere telle etterpå og slippe å regne underveis. Bonusen for siste stikk trenger du da ikke huske på, den ligger allerede inne.

Til slutt kommer bonusen for selve stikkene:

• Den som tar flest stikk, altså sju eller flere, får 10 poeng for kortene
• Ender det 6-6, får ingen av dere noe
• Tar du alle tolv stikkene, får du 40 poeng for capot i stedet for de 10

Et parti heter en partie og går over nøyaktig seks giv. Etter hver giv skriver dere opp summene og legger dem til totalen. Den som har mest etter den sjette given, vinner.

Så kommer Rubicon, og den er grunnen til at også taperen har noe å spille for. Taperen skal komme opp i minst 100 poeng i løpet av partiet, og har da krysset Rubicon.

• Har taperen 100 eller mer: vinneren får 100 pluss differansen mellom de to summene.
• Har taperen under 100: vinneren får 100 pluss summen av begge poengsummene.

Eksempel: partiet ender 154 mot 113. Taperen er over 100, så vinneren får differansen på 41 pluss 100, altså 141. Ender det i stedet 154 mot 93, er Rubicon ikke krysset. Da får vinneren 154 pluss 93 pluss 100, altså 347. Tjue poeng dårligere for taperen mer enn dobler regningen.

Står det likt etter seks giv, spiller dere to giv til. Er det fortsatt likt, er partiet uavgjort.

Rubicon forandrer hele den sjette given. Ligger du under 100 og har tapt uansett, spiller du for å komme over grensen. Ligger du foran, spiller du for å holde motstanderen nede. Hver gang utspillet skifter hånd i stikkspillet, kommer det ett poeng mer på bordet, så den som jager 100, vil gjerne at det skjer ofte.

Her er en hel giv sett fra eldre hånd. Etter byttet har du ♠️A ♠️K ♠️Q ♠️J, ♥️A ♥️K ♥️Q, ♦️A ♦️10 ♦️9 og ♣️A ♣️7. Yngre hånd har ♠️9, ♥️J ♥️10 ♥️9, ♦️K ♦️Q ♦️J og ♣️K ♣️Q ♣️J ♣️10 ♣️9.

Du melder point på fire. Yngre hånd har fem i kløver, svarer "ikke bra", og scorer 5.

Så kommer sekvensene. Du melder quarten ♠️A ♠️K ♠️Q ♠️J, men kløverquinten ♣️K ♣️Q ♣️J ♣️10 ♣️9 er lengre, så svaret er "ikke bra" og hele kategorien går over bordet: 15 for quinten, 3 for tiercen i ruter og 3 for tiercen i hjerter, til sammen 21. Quarten din og tiercen din i hjerter gir ingenting.

Settene kommer sist. Du melder fire ess, og tre knekter er ikke nok mot en quatorze, så yngre hånd sier "bra" og du scorer 14. Etter meldingene står det 14 mot 26.

Du spiller ut ♠️A og sier 15. Yngre hånd følger med sitt eneste spar. De tre neste sparene dine går også igjennom, og du er på 18. Så tar du tre stikk i hjerter og ett med ♦️A, og du er på 22.

På det niende stikket spiller du ♦️10 og sier 23. Yngre hånd tar det med ♦️K og sier 27. Yngre hånd spiller ut ♣️K og sier 28, du tar med ♣️A og sier 24. Så spiller du ♦️9 og tar stikket, 25, og til slutt ♣️7, 26. Det siste stikket tar yngre hånd med ♣️J og får både poenget for stikket og poenget for siste stikk, 30.

Du tok ti stikk mot to, så du får 10 poeng for kortene. Given ender 36 mot 30. Du vant den, men de 21 poengene yngre hånd fikk for sekvensene alene, veier tungt i partiregnskapet.

• Som eldre hånd bytter du fem, nesten uansett hva du sitter med. Sjansen for å vinne en kategori eller å få repique er mer verdt enn det ene kortet du har lyst til å beholde.
• Behold hele den lengste sorten din. Den er point, den kan bli en sekvens, og den tar stikk.
• Som yngre hånd tenker du forsvar. Et par kort i det som ser ut som motstanderens lengste sort, gjerne konge og et lite, kan bryte en rekke på fem stikk.
• Se på kastekortene dine før du spiller ut. Det du har kastet, kommer aldri tilbake, og det er halve regnestykket for hva motstanderen kan ha.
• Har du et kort du allerede har meldt og et likeverdig kort motstanderen ikke vet om, spill det meldte først. Da beholder du overraskelsen litt lenger.
• De 10 poengene for flest stikk er en sving på 20. Meldingene er morsommere, men stikkene avgjør ofte given.
• Å synke en melding koster poeng med en gang og gir kanskje stikk senere. Det lønner seg mest når meldingen er liten og kortene den røper er de samme du planlegger å ta stikk med.
• Blir din beste sort blokkert, er det som regel best å fortsette i den likevel. Å hoppe mellom sorter gir bort stikk.

• Piquet au Cent: i stedet for seks giv spiller dere til noen har 100 poeng, som regel over fem eller seks giv. Den som kommer til 100 før motstanderen har 50, vinner dobbelt, og et parti er best av fem spill. Dette er den eldre formen, og den har flere små forskjeller i både prosedyre og poeng.
• Sekserne med: noen utgaver av Piquet au Cent lar sekserne bli i stokken, slik at den blir på 36 kort. Da får eldre hånd bytte opptil sju kort, og en sekvens kan gå helt ned til 6.
• Poeng bare for høye kort: i noen utgaver gir stikkspillet bare poeng når kortet som spilles ut eller tar stikket er 10 eller høyere, og siste stikk gir ingenting ekstra. Da kan yngre hånd faktisk få pique, for eldre hånd som spiller ut en 9, 8 eller 7 til første stikk, scorer ingenting.
• Kortene mot pique: noen lar de 10 poengene for flest stikk telle mot de 30 som trengs til pique, straks flertallet er sikret. Reglene på denne siden gjør det ikke, og det er den vanligste lesningen av klubbreglene fra 1882.
• Carte rouge: en variant gir 20 poeng til den som får brukt hvert eneste kort på hånden i meldinger som blir godkjent. Carte blanche teller ikke med.

Bli enige om hvilken utgave dere spiller før første giv. Blander dere Rubicon Piquet og Piquet au Cent, blir det krangel om Rubicon på slutten.

Å synke en melding er å la være å melde en kombinasjon du faktisk har. Du gir fra deg poengene, og til gjengjeld vet ikke motstanderen at kortene ligger der.

Det er et reelt valg fordi meldingene røper så mye. Melder du en quint i spar, vet motstanderen at du har fem spar på rad og legger opp stikkspillet deretter. Er meldingen bare en tierce til 3 poeng, og de tre kortene samtidig er de du planla å ta stikk med, kan 3 poeng være dyrt betalt.

Regelen bak er enkel: du er aldri nødt til å melde noe. Men du kan ikke melde noe du ikke har, og du kan ikke score for noe du har holdt skjult.

Nei, men de ligner på papiret. Begge bruker en stokk på 32 kort, og begge gir poeng både for sekvenser og sett på hånden og for stikkene etterpå. Der stopper likheten.

Belote spilles helst fire sammen i makkerpar, har trumf, og poengene i stikkspillet ligger i kortverdiene, med esset på 11 og trumfknekten på 20. Piquet er for to, har ingen trumf, og gir deg ett poeng av gangen for å spille ut og for å ta stikk motstanderen spilte ut til.

Kortbyttet er det største skillet. I Piquet får du forbedre hånden fra talongen før du melder, og hva du kaster og hva motstanderen lar ligge, er halve spillet. Belote har ingen talong å bytte med, bare en budrunde om hvilken sort som blir trumf.

Reglene beskriver Rubicon Piquet, utgaven som har vært den vanlige i engelskspråklige land siden slutten av 1800-tallet, slik klubbreglene fra Portland Club setter den opp. Stokken er på 32 kort, en partie går over nøyaktig seks giv, og taperen må over 100 poeng for å krysse Rubicon. Eldre former som Piquet au Cent teller annerledes og står under varianter.