Regler for kortspillet Vri åtter

Vri åtter er et bli-kvitt-spill for 2 til 6 spillere. Kortene legges i én felles bunke midt på bordet, og det du legger, må matche sorten eller verdien til kortet som ligger øverst. Den som først blir kvitt hele hånden, vinner runden.

Åtterne er vrikortene. En åtter kan legges oppå hva som helst, og den som legger den, bestemmer hvilken sort som gjelder videre. Ute i verden kalles det Crazy Eights eller Mau-Mau. Olsen er et nært beslektet norsk spill, men reglene der er ikke de samme.

En kortstokk på 52 kort. Jokerne trenger du ikke.

• 2 til 6 spillere
• Plass til to bunker midt på bordet
• Papir og blyant hvis dere spiller om poeng

Er dere fem eller seks, tar trekkbunken fort slutt. Stokk to kortstokker sammen, så holder kortene hele runden.

Bland kortene godt før første giv. Etter hver runde går givingen videre til venstre.

Giveren deler ut fem kort til hver spiller, ett om gangen. Er dere bare to, får hver spiller sju kort. Resten av stokken legges med forsiden ned midt på bordet som trekkbunke.

Snu det øverste kortet i trekkbunken og legg det ved siden av. Det starter kastebunken, og det er dette kortet den første spilleren skal matche. Blir en åtter snudd, stikkes den inn i stokken igjen, og du snur et nytt kort.

Spilleren til venstre for giveren begynner, og turen går videre med klokka.

På din tur legger du ett kort øverst i kastebunken. Det må ha samme sort eller samme verdi som kortet du legger det på. Ligger ruter konge øverst, kan du legge en hvilken som helst ruter, eller en konge i en annen sort.

Kortet du legger, bestemmer hva nestemann må forholde seg til. Legger du kløver konge, gjelder kløver videre, og den neste må ha en kløver, en ny konge eller en åtter.

Åtteren er unntaket fra matchereglen. Den kan legges uansett hva som ligger øverst i kastebunken. Når den er lagt, sier du høyt hvilken sort som gjelder videre, og der står du helt fritt. Sorten trenger ikke ha noe med åtteren du la å gjøre.

Nestemann må legge et kort i den sorten, eller en ny åtter. Så lenge det ligger en åtter øverst, betyr sorten på selve kortet ingenting. Bare sorten som ble sagt høyt, teller.

Du har lov til å legge en åtter selv om du har andre lovlige kort. Åtteren er det mest fleksible kortet i stokken, og også det dyreste å sitte igjen med.

Uten et lovlig kort på hånden må du trekke fra bunken. Kan du bruke det, går det rett ned, og turen din er over. Ellers trekker du et nytt, men aldri mer enn tre kort på samme tur. Hjelper ingen av de tre, sier du pass, og nestemann overtar.

Det er lov å trekke selv om du har noe du kunne lagt. Vil du spare på en åtter, eller holde igjen den siste ruteren din til den gjør mer skade, koster det deg bare ett kort ekstra.

Går trekkbunken tom, lar du det øverste kortet i kastebunken ligge. Resten stokkes og legges med forsiden ned som ny trekkbunke.

Når du legger ned det nest siste kortet ditt, skal du si «ett kort igjen».

Glemmer du det, kan en av de andre slå i bordet og ta deg før nestemann har lagt. Da trekker du tre kort i straff.

Regelen gir de andre en sjanse til å gjøre noe med det. Vet de at du er ett kort fra å gå ut, vrir de gjerne sorten vekk fra det de tror du sitter med.

Fire spillere, og ruter 7 ligger øverst i kastebunken.

Anna legger ruter dame og har fire kort igjen. Bjørn har verken ruter eller dame, så han må trekke. Opp kommer kløver 3, spar 6 og hjerter 9, og ingen av dem kan legges. Etter det tredje kortet sier han pass.

Cecilie legger spar dame og matcher verdien. Nå gjelder spar. David har spar 4 og blir kvitt den. Anna vil vekk fra spar og legger hjerter åtte oppå. Hun sier hjerter, og da får Bjørn endelig bruk for nieren han trakk.

Runden er slutt når en spiller legger sitt siste kort. De andre teller opp det de sitter igjen med:

• Åtter: 50 poeng
• Konge, dame og knekt: 10 poeng
• Ess: 1 poeng
• Tallkortene 2 til 10: verdien sin, altså 7 poeng for en sjuer

Den som gikk ut, får ingen poeng. Noter summene, gi på nytt, og spill til noen passerer poengmålet dere ble enige om, vanligvis 100. Da har spilleren med lavest sum vunnet.

Skal det gå fort, spiller dere én runde og lar den som først blir kvitt kortene, være vinneren.

• Spar på åtterne. En åtter er utveien når du mangler sorten, men den koster 50 poeng hvis runden slutter mens du har den på hånden.
• Bli kvitt bildekortene tidlig. Konger, damer og knekter er 10 poeng hver, og de er lette å sitte fast med.
• Se hvem som trekker. Må Bjørn trekke hver gang det ligger hjerter øverst, er hjerter en god sort å vri til.
• Har du fire ruter på hånden, prøv å holde spillet i ruter. Da har du alltid noe å legge.
• Når nestemann har ett kort igjen, vri til en sort du selv har flere av.
• Med to spillere kan du lese motstanderen etter et par trekk. Bruk åtteren når du vet hvilken sort som svir.

Vri åtter er lett å bygge om, og de fleste bord har sine egne regler. Bli enige før første giv.

• Spesialkort: toeren tvinger nestemann til å trekke to kort, damen hopper over nestemann, og esset snur spilleretningen.
• Stabling: må du trekke to på grunn av en toer, kan du legge en egen toer i stedet og sende straffen videre. Nestemann trekker da fire.
• Flere like i ett trekk: har du to eller tre kort med samme verdi, legger du alle samtidig, så lenge det første er lovlig. Dette er vanlig i Norge, og det siste kortet du legger, bestemmer sorten.
• Ett kort og ikke mer når du står fast. Kan det ikke legges, sier du pass med en gang, og runden går fortere.
• Trekk helt til noe lovlig dukker opp, uten tak på antallet. En eneste tur kan gi deg en halv hånd med nye kort.
• Seks eller åtte kort til hver ved utdeling. Runden blir lengre, og det blir lettere å samle flere like.
• Bare to kort i straff for et glemt «ett kort igjen».
• Svenskevri: legger du et ess, må alle de andre trekke ett kort hver.
• Blir en åtter snudd som startkort, velger giveren sort i stedet for at kortet stikkes tilbake i stokken.
• Ingen får vri på sin første tur, verken med en åtter eller med et kort av samme verdi.

Vil dere ha mange spesialkort på én gang, er Uno med vanlig kortstokk neste steg.

Nei, selv om navnene brukes om hverandre i Norge. Matchereglen og de ville åtterne er like, men Olsen tar bare to til fire spillere, deler fem kort til alle uansett hvor mange dere er, og har verken poeng eller straff for et glemt rop. Der avgjør én runde spillet, og taperne rangeres etter hvor mange kort de sitter igjen med.

Ute i verden heter Vri åtter Crazy Eights, i Tyskland Mau-Mau og i Nederland Pesten. Åtteren gjør samme jobb overalt, mens spesialkortene varierer fra sted til sted.

Opptil tre, ett om gangen. Dukker det opp et kort du kan bruke, legger du det og er ferdig med turen. Er alle tre ubrukelige, sier du pass.

Noen bord nøyer seg med ett kort, og så er turen over uansett hva du fikk. Andre lar deg trekke til du får et kort du kan legge, uansett hvor mange det blir. Bli enige på forhånd, ellers kommer diskusjonen midt i runden.

Reglene beskriver Vri åtter med 52 kort uten jokere, fem kort til hver spiller (sju når dere er to) og åtteren som eneste vrikort. Står du fast, trekker du opptil tre kort, og det spilles om poeng til noen passerer 100. Spesialkort som toere, damer og ess er vanlige husregler og står under varianter.